Nå har vi akkurat lagt bak oss en kjempefin sommer over det meste av landet. Vi har også hatt noen runder med ekstremvær som vi sjelden har sett her i landet sommerstid.

Hjemme har jeg vel sommerdager som mange av dere vil kjenne dere igjen i med mye arbeid med slåttonn, stell av forskjellige plantevekster og tilsyn og flytting av dyr på beite. Mange av de fine øyeblikkene om sommeren kommer når man er ute med dyra på beite selv om det er mye jobb og flytte dem og drive tilsyn.

Vi har også hatt noen familieturer blant annet på Sognefjellet. Den planlagte sommerskituren der ble avlyst på grunn av at det varme været hadde tatt så unormalt mye av snøen der oppe, men en fin bretur ble det. Breer er flotte, men det er tydelig at mange av den minker veldig mye. Det er mange timetere fra brekanten og bort til 2000 morenen, der brekanten lå for 14 år siden. Det var en flott fjelltur, men med en påminnelse om at klimaet er i endring.

Kjøreturer rundt i Norge på en slik ferietur gjør meg glad over det flotte landskapet; fjell og skog med åpne landskap innimellom med dyrket jord av forskjellige slag. Frodig åker og beiter fulle av blomster helt opp i snaufjellet. Ofte med dyr på. Akkurat slik jeg og andre turister vil ha. Men, kanskje fordi jeg er så opptatt av det, ser jeg alt for ofte gjerder som faller ned med tett lauvskog bak. Typisk for frodige beiter jorder som ikke lenger brukes. Eller gamle setervoller med tett, svart skog.For meg blir dette viktige påminnelser. Vi har alvorlige klimaendringer som vi må prøve å bremse. Samtidig skal stadig flere ha mat. Skal vi skaffe nok mat til alle så må vi bruke alle de lokale ressursene våre. Vi kan ikke importere andres mat for å fore dyra våre.

Nå har vi en landbruksminister som skal slippe oss bønder fri. Uten at jeg vet helt hva jeg skal komme fri i fra. For meg handler frihet blant annet om økonomisk trygghet. Det som er helt tydelig er at vilkårene for de største brukene blir bedre, på bekostning av de mindre. Jeg har fått høre fra flere bønder med litt mindre bruk at nå tvinges de til avvikling. Dessverre er dette bønder som driver aktivt beite i små utkantbygder. Mange store bruk er også flinke til å beite med dyra sine, men jeg har også sett at beitebruken kan gå ned når besetningstørrelsen går opp. Antall uker ute på beite reduseres og ofte flyttes beitingen til fulldyrket jord nær fjøset i stedet for hamninger og setervoller. Selvfølgelig er mange store brukere også kjempeflinke til å beite, men beiting er ikke gratis, og vi trenger at denne «nye friheten» vår innebærer at vi får betalt for å følge opp beitebruken. Det tror jeg både klimaet, turistnæringen og vi bønder har nytte av. Så får vi i Anguslaget sørge for at det finnes dyr som utnytter beitene godt. Da får vi et flott kulturlandskap og mye godt kjøtt.